Dette er noe vi snakker om

«Å snakke med barn og ungdom om vold og overgrep kan for noen oppleves vanskelig. Men det er et alt for viktig tema til å la være.» Jegvilvite.no

Her om dagen ble jeg og et par venninner sittende og snakke. Om løst og fast. Mest om mammarollen og hverdagen med de små. Vi delte erfaringer, hendelser og artige situasjoner, og gullkorn fra små munner.

Etterhvert gikk samtalen over til noe dypere. Alvorligere. Og viktigere enn noe annet. Er det noe, vi som foreldre, kan gjøre for å forebygge overgrep mot barn? Hvordan snakke med barna om kroppen? Egne grenser, og ulovlige hemmeligheter?

Etter den kvelden har det ligget noe i mellomgulvet hos meg. En vond klump. Jeg har følt meg hjelpesløs og rådvill. Et behov for å gjøre noe har blitt sterkere. Hvis det er noe jeg kan gjøre for å forebygge det mest grusomme som kan hende. Ja, da vil jeg gjøre det. Nå. I dag.

Jeg gikk inn på Stine Sofies Stiftelse, som jeg følger på Facebook. Jeg ble sittende og se på videoer de legger ut der. Brutale, sterke, såre, informerende og livsviktige videoer. Og tårene bare rant. Til slutt satt jeg å hikstegråt, og jeg klarte ikke å stoppe. Som mamma er dette det verst tenkelig mareritt. At barnet ditt skal bli utsatt for overgrep. Fysisk eller psykisk.

Tanken på at dette skjer med små skatter, flere enn vi tror, skjærer i hjertet.

Som mamma kjenner jeg på ansvaret hver dag. Til å beskytte, oppmuntre, utfordre, bygge opp, utvikle og være tilstede. Verne om, og gi rom.

Marthe, min kjære søster, er en av de som har verdens viktigste jobb. Hennes hverdag, som miljøterapeut i barneskolen, går ut på akkurat dette. Være en voksen barna kan komme til, som de kan snakke med, og som snakker til dem. En voksen trygghet.

I dag deler hun noen råd med oss, om verdens viktigste tema:

La barnet oppleve at dette er noe vi snakker om

Vi voksne kan hjelpe barn til å få et godt og bevisst forhold til kroppen sin. Dette gjør vi med å snakke med barna om kroppen fra de er små og starter språkinnlæringen. La det bli like naturlig å snakke om tiss, rumpe og pupp som nese og kne.

Små barn vil spørre om og utforske kroppen. De er naturlig nysgjerrig og åpne. La dem få svar og lær dem at dette er noe vi snakker om.

Hvis vi som voksne er åpne innbyr vi til åpenhet tilbake.

Lær at barna skal sette grenser for sin egen kropp

«Det er din kropp og du bestemmer over den.»

Dette er det fint å snakke om med barna i tidlig alder. Snakk om det når det er naturlig, for eksempel under kveldsbadet når lillesøster oppdager storebrors tiss. Sett ord på det: dette er storebror sin tiss og den bestemmer han over, og dette er lillesøster sin tiss og den bestemmer hun over. Mamma bestemmer over sin kropp og pappa over sin.

Likevel er det sånn at mammaer og pappaer bestemmer over dere. Vi bestemmer kanskje hva dere skal ha på dere når det er kaldt/varmt ute, når dere skal legge dere og hva dere får til lørdagsgodt, men kroppen din den er bare din og den er det du som bestemmer over.

Ingen skal ta på kroppen din hvis du ikke vil.

Et godt eksempel fra hverdagen:

En fint eksempel på å hjelpe barn til å sette grenser for seg selv er å la dem få bestemme når de vil gi andre klemmer. «Tante skal ha en klem før du reiser.» «Får ikke bestemor klem? da blir bestemor lei seg!»

Nei, det skal ikke bestemor eller tante bli! Dette er en unik mulighet til å la barnet kjenne på at dette kan jeg bestemme over. Jeg setter grenser for min egen kropp.

Spør om du får en klem, og har ikke barnet lyst akkurat da så si: «det er helt greit, det kan du bestemme selv.»

Og du; ikke si at du blir lei deg om du ikke får en klem. Det kan gi barnet dårlig samvittighet i tillegg.

Gi barna kunnskap

Vi må gi barna kunnskap om hva som er lov og ikke lov. Barn vokser opp med å gjøre som de voksne sier, og er super lojale mot sine nærmeste. Da trenger de å vite at det faktisk ikke er lov at noen tar dem på tissen. Ingen har lov til dette. Ingen!

Og skulle de oppleve at noen gjør noe sånn, eller hører om at noen andre har det sånn, så MÅ de fortelle det til en voksen. Da er det ikke å sladre. Gi barnet eksempler på hvem de kan snakke med dette om; mamma, pappa, bestefar, tante, en nabo, en voksen på skolen eller i barnehagen.

Forskjellen på gode og vonde hemmeligheter

Det er fint å snakke med barnet om forskjellen på gode og vonde hemmeligheter.

Gode hemmeligheter er morsomme å tenke på, som for eksempel en overraskelse du har laget til farsdagen eller en hemmelig lek du og en venn har funnet på.

Vonde hemmeligheter er sånne man får vondt i magen av å tenke på. En vond hemmelighet kan være at du har knust et glass og ikke tørr å fortelle det, eller at du har vært slem mot noen eller noen mot deg.

Lær barna at vonde hemmeligheter er det viktig og riktig å fortelle videre til noen, som kan høre på og hjelpe.

Det er veldig viktig at barnet opplever at de blir trodd og tatt på alvor når de forteller deg hemmeligheter.

Det er «du» som mamma eller pappa til ditt barn som kjenner det best, og kan snakke om dette på en måte som ditt barn forstår ut i fra alder og modning. Finn din måte, som er naturlig for deg, samtidig som du er tydelig og konkret. 

Bilde: Unsplash

Advertisements
Katrine

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s