Marthes leieboer

Min fantastiske venninne Marthe, er unik med ord. De fanger, rører og gjør deg rett og slett godt. Hun er min inspirasjon, superhelt og heiagjeng.

Da Marthe ble gravid for første gang, satte hun så fint ord på det å få en leieboer i magen, på sin gamle blogg. Den teksten ville jeg så gjerne dele med dere, så jeg spurte Marthe, og hun sa ja:

«I oktober bestemte jeg og mannen min oss for at vi ville prøve å finne en leieboer. Men vi visste at det kunne bli vanskelig. Ikke alle greier det på første forsøk, noen greier det aldri. Leiemarkedet er ustabilt, og det er masse som skal klaffe før noen slår til. Vi ville ikke stresse, vi hadde det jo egentlig helt perfekt bare vi to. Frie til å gjøre akkurat det vi ville. Men allikevel hadde vi plass til en leieboer i livet vårt. Og når tanken først hadde fått grobunn var det ikke så masse annet vi snakket om eller tenkte på.

Du flyttet inn før jeg ble klar over det. Du banket ikke på, men listet deg musestille inn og la deg til rette. Helt rolig, i tilfelle jeg ikke ville ha deg der. Men etterhvert tok du deg mer til rette, selv om du fortsatt prøvde å gjemme deg. Du greide ikke helt å forene disse to tingene: jeg tok flere tester, var til og med hos en leieboer-ekspert, men ingen greide å finne deg. Allikevel kjente jeg deg hele tiden. Du gjorde meg varm, trøtt, sliten og kvalm. Jeg visste at du var på plass, samtidig var du vanskelig å finne.

Det nærmet seg jul og vi skulle på julekonsert. Om morgenen ga jeg deg en siste sjanse til å komme frem fra gjemmestedet ditt. «Lille venn, vis deg for meg». Og du viste deg. I form av to rosa streker sa du for første gang «titt tei, her er jeg». Mamman din måtte ta seg hardt sammen for å ikke gråte under hele julekonserten. Den lille leieboeren hadde kommet, men enda var det så usikkert. Hvor lenge ville du bli boende? Likte du deg i magen min? Ville du forlate oss?

Du liker ikke jula, det fikk jeg merke. Du slo meg helt ut. Jeg visste ikke at det ville bli så hardt å leie ut magen. Ingen av venninnene mine hadde blitt så syke. Fra å være en rastløs treningsnarkoman med frukt og grønnsaker som sin store lidenskap, ble jeg forvandlet til et sofaslakt med hang til potetgull og søte ting. Du snudde mamman din på hodet, og hun syntes det var rart å ikke kjenne igjen seg selv.

For to uker siden var jeg hos en leieboer-ekspert igjen. Hun skulle sjekke om alt var bra med leieboeren. Og du fikk meg til å gråte. Hjertet ditt dunket nemlig som en liten virvelvind inne i magen, og du fortalte oss at du var sterk og frisk. Nå har vi signert kontrakt ut juli, og jeg håper du holder deg på plass til da. Jeg skal ta godt vare på deg, lille barnet mitt… »

Det er rart å tenke på at dette er 7 år siden. Vi bodde i Oslo, trasket gatelangs, og lurte på hvem krabaten i magen var. Nå bor vi på hver vår kant i landet, og har 3 småtroll til sammen (og litt sammen).
Leieboeren viste seg å være ei vakker jente, som nå har blitt skolejente. Og hun har fått ei like vakker lillesøster. Kreative, lurvete, unike, nysgjerrige, friske og lure jenter.
Foto: Marthe
Advertisements
Katrine

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s